Sammenligning av land.

India.

Historie

India har hatt en lang og inholdsrik historie. Den stammer tilbake til ca. 9000 f.kr. På denne tiden starten sivilisasjonens grunnleggelse. Men dette var generelt over hele dette subkontinentet.

Noen tusen år senere begynte en rekke ariske stammer å invadere kontinentet, dette førte til at sivilisasjonen som allerede eksisterte ble påvirket. Kulturen ble også blant annet endret. Vi kan finne tegn til denne sivilisasjonen i dagens
Indonesia.
India gikk igjennom er periode der folket ble samlet, dette skjedde ca. 300 f.kr. Ddette riket ble kalt Maurya-imperiet. Navnet kommer av lederen. På denne tiden ble buddhismen den offisielle religionen i landet, og vi regner denne periode, fra og med 300 f.kr somdet klassiske Indias storhetstid.

I løpet av det 9. århundret begynte mange muslimer og hinduer å erobre store deler av dette subkontinentet som India er en del av, dermed ble kulturen og sivilisasjonen påvirket av disse religionene og det ble en annerledes variasjon i landet, når det gjaldt religion og kultur på forskjellige plasser.
På midten av 100-tallet begynte europeerne som smått å sette sine fotspor på dette kontinentet. Blant annet portugiserne begynte å få stadig større innflytelse i landet.
Det ble stadig større innflytelse i India av andre land, spesielt fra Europa. På slutten av 1700-tallet begynte India å bli splittet opp i forskjellige provinser (regioner). Flere av disse var styrt av det britiske rike.

India var under det britiske frem til i 1947. Da fikk de sin uavhengighet. Dette kom av at mange protesterte kolonimakten, deriblant Mahatma Gandi.

Geografi.

India er verdens syvende største land, arealmessig. Dette fører til at geografien i landet er veldig variabel.
Siden India inngår i en del av fjellkjeden Himalaya stammer store deler av vassdragene fra denne fjellkjeden. De bygger stadig ut nye demninger, basert på den store mengden med vann som de har tilgang på. Totalt utgjør demningene og vassdragene i India 9% av alt i verden. Der er svært få innsjøer i forhold til elver og vassdrag i landet. Innsjøene kommer også fra områdene i rundt Himalaya.

Subkontinentet som India er en del av består av veldig mye fjell. Hele den nordlige delen består av ulike fjellkjeder. Disse kjedene oppsto for ca. 50 millioner år siden, da den indiske og den eurasiske platen hadde et sammenstøt. Det finnes totalt 8 fjellkjeder i landet, der fjellene er godt over 1000 meter.

Klimaet i landet varierer fra tropisk i sør til temperert og delvis kaldt i den nordlige delen.

Næringsveier.

Næringsveiene som er sentrale i India er hovedsaklig innen enten industri eller jordbruk.

Store deler av befolkningen bor på landet, siden selve arealet er ganske stort, er det gode muligheter for dyrket mark. Det som produseres mest er råmaterialer, som f.eksempel: Bomull.

Den andre næringsveien er innenfor industri. Der blir det produsert store mengder med tekstil, samt mineraler som er veldig nødvendige. Det kommer av at India har enormt stor tilgang på kull, hele 10% av verdens kullager er i India. Disse varene er veldig populære på markedet.
Ressursene som er viktig i India er hovedsaklig mineraler, Jern, Kull, Diaman, med mer.
Eksempel på et landskap i India:

Australia

Historie.

Forskere har funnet ut at det fantes mennesker i Australia for mer enn 50000 år siden. Disse innbyggerne bosatte seg over hele landet. Etter flere titalls tusen år kom det forskjellige erobrere fra Europa. Den mest kjente er definitvt James Cook. Da han nådde Australia fikk han æren av å ha erobret et nytt land, som senere ble under britisk rike. Landet ble kalt New South Wales.


Koloniseringen av Australia startet mot slutten av 1700-tallet. Da ble store mengder fanger flytten fra Englang og til Australia. Dette kom av at fengslene var overfylt, og det trengtes større plass for de fømte fangene.

Ikke lenge etter, kom det frie mennesker til Australia som selv hadde valgt å dra dit. Det var ingen stor mengde innvandring i landet, før det ble oppdaget store mengder med gull i 1850. Enorme folkemengder dro til Australia. Det ble flere mulige måter å leve og bo der på, og landet utviklet seg til å bli en ordentlig nasjon.

Det er veldig langt i mellom Australia og England. Immigrantene fikk etter hvert behov for å ha et eget styre, og ikke være avhengig av England. Rundt 1820 begynte de første koloniene å få sitt eget styre. Innen 1860 hadde alle koloniene bortsett fra den vestlige delen av ladet eget styre.

1. Januar 1901 ble Australia en uavhengig nasjon. Dette kom av at alle koloniene slo seg sammen til en nasjon, et land.

Under verdenskrigene var Australia på side med de alierte. Under den siste krigen måtte de endre politiske meninger siden USA beskyttet dem mot invasjon fra Japan.

Geografi. 

Geografien i landet er veldig forskjellig. Det kommer av det som jeg nevnte i siste innlegg, om at landet består av flere klimasoner. Det mange forskjellige deler av geografien som er unik. Landet består blant annet av verdens største korallrev, Great Barrier Reef.
Det er svært få elver og innsjøer i landet, dette er selvsagt helt naturlig siden Australia bare består av 1% vann. Australia er forhåndsvis ganske flatt, det høyeste fjellet er bare på 2228m.

Det kommer lite nedbør,noe som betyr at landoverflaten er veldig tørr.
Man kan finne vassdrag i de tropiske regionene, det vil være vanskelig å ha slike vassdrag på andre plasser, på grunn av den tørre bakken.

Slev om landet er tørr, vil det ha store mengder av annen salgs geografi som vi ikke finner på andre plasser. Korallrev og monolitter er det veldig mye av. Noe som Australia er kjent for. '

Næringsveier. 

Næringsveiene i Australia er ganske like. Derimot, i Australia er turisme også veldig viktig, store deler av inntektene kommer av dette.

En annen viktig næringsvei er også jordbruk, det er store muligheter for å dyrke jord, siden den store på grunn av den store jordoverflaten.
Industrien i Australia består av produksjonen av ulike mineraler, som er veldig viktige på verdens markedet. Disse mineralene er hovedsaklig de samme som i India, kull, jern og diamant som eksempler.
Landskap i Australia:

Sammenligning.

Jeg synes at historien til disse landene er forsåvidt ganske like. Både India og Australia har vært en del av det britiske imperiet sin koloni. Selv om disse landene er på forskjellige plasser er det to ulike typer mennesker som har befunnet seg på disse plassene i mange tusen år.
Derimot, de største forskjellene når det gjelder historien til landene, er definitivt at India gikk igjennom en periode der det var stor innvandring. Dette førte til at kulturen ble gradvis endret, førte også til at sivilisasjonen ble endret.

Derimot, i Australia har de samme type menneskene bodd der i mange tusen år, uten å bli spesielt påvirket av andre land. Jeg tror at dette ikke skjedde på grunn av at Australia ikke har noen direkte landegrenser til noen adre land, siden den grenser til havet. Dermed må dæ ha vært vanskelig å np landet på den tiden. Jeg ser også at befolkningen i Australia har vært veldig stabil basert på at urbefolkningen i landet har vært den sammen i mange år.

Geografien i disse landene er ganske forskjellig; i India er det stor tilgang til vassdrag,elver og innsjøer, siden Himalaya er en sentral fjellkjede i landet, der det er store muligheter for vann og tilhørerne til det. I Australia derimot, er det bare 1% vann i forhold til mengden areal i landet. Men i Australia er det mange andre muligheter i forhold til India. Korallrev og ulike monolitter kan forekomme i Australia, noe som vil bli vanskelig i India.
Næringsveiene og ressursene i disse to landene er veldig like. Begge landene er basert på mye jordbruk og industri. De har de samme ressursene og mineralene. De blir produsert, og er viktige i forhold til markedet i verden.

Som man ser på bildene er den en stor forskjell. I Australia ser det ganske tørt ut, derimot i India ser man at der er mye mer frodig, og dette krever mye mer vann.

 

Del 2: Sammenligning av land.

De landene jeg velger å sammenligne under denne delen er: India og Australia.

India.

India er et av verdens mest befolkede land. I dag er det ca. 1,2 milliarder mennesker i India. Derimot, økonomien i landet er en av verdens største, noe som er en naturlig reaksjon på at landet har en enorm folkemengde. De siste tiårene har India utviklet seg på stort plan. BNP(brutto nasjonal produkt) i landet har økt veldig mye. Derimot, selv om økonomien og industrien har blitt bedre, er selve HDI-indeksen fortsatt ganske lav. Dette kommer av at pengene i landet ikke blir brukt på nødvendige sosiale goder som sykehus, skoler og lignende. Dermed vil den gjennomsnittlige dødeligheten blant barn bli større, og vanlige mennesker vil ikke leve like langt som de kunne ha gjort.
Siden HDI-indeksen er på bare 0,519 vil landet bli regnet som et NIC-land. Det vil si at landet har vært et U-land, men siden industrien har blitt bedre, er de nå et NIC-land.


Landet blir delt opp i forskjellige regioner, 28 totalt, som vi kan sammenligne med  fylkene vi har i Norge, men siden India er såpass mye større enn Norge, vil de ha flere regioner.


Etter at India ble frigjort fra Storbrittania i 1947, har de hatt et stabilt demokrati, og de regnes i dag som en republikk. Det vil si at de velger en president jevnlig, de vanligste valgene foregår hvert fjerde år. I India, har både en president og en statsminister. Det fører til at de må dele på makten. I 2007 fikk landet sin første kvinnelige President, Pratihba Patil. I 2004, ble Monmohan Singh valgt til statsminister som den første Sikhen.

India, er del av den av den tropiske klimasonen. Det vil si at vegetasjonen i landet er veldig varierende.  Den gjennomsnittlige temperaturen er på over 18 grader, i alle 12 månedene. Kan være mye regnskog, noe som fører til at mange forskjellige dyrearter kan leve. Det er også lavtrykk i dette området.

Kart overr India, markert i grønn:

Australia. 

Australia er landet i verden som har nest best HDI-indeks, bak Norge.
Indeksen i Australia er på hele 0,937. Konklusjonen av denne indeksen er at forholdene i Australia er veldig bra. Landet har mange sosiale goder, skoler, sykehus, dette fører til at det vil være liten analfabetisme(vil si at man kan ikke lese eller skrive), mengden med dødelighet blant barn er lav, og gjennomsnittalderen blant voksne er høy. Vi kan ut i fra disse tallene si at Australia er et I-land, de har en god industri. Det kommer av at de har stor tilgang på viktige materialer som er nødvendig for produksjonen av ulike slag i andre land. Dermed vil de tjene stort på dette.

Til at arealet i landet er på hele 7,7 millioner kvadrat kilometer, er befolkningen på bare 21 millioner lav, i forhold til India, der befolkingen er på 1,2 milliarder, og arealer er under halvparten av hva det er i Australia.


Australia er delt opp i 6 forskjellige regioner, som fungerer som delstater, de vil derfor være sentrale under valget av et statsoverhode.
Vegetasjonen i Australia er såpass varierende, at vi kan si at landet er delt opp i flere klimasoner. I de nordligste delene av landet, er den tropiske sonen, det vil være varmt, muligheter for regnskog, og derfor er de mulig at mange forskjellige dyrearter kan leve her.
Sentralt i landet er den subtropiske sonen, her vil det være 20 grader på det varmeste, og ca. 10 grader i løpet av den kaldeste måneden. Stort utvalg av forskjellig type vegetasjon.
Sør-vest i landet vil vi finne den tempererte klimasonen. Her er det ca. 10 grader på det varmeste og -3 grader på det kaldeste. VIl være færre muligheter for vegetasjon her på grunn av temperaturen og dermed vil færre arter leve her.

I dag er Australia et monarki. Det vil si at de lever videre på Storbrittanias tradisjoner fra kolonitiden, om å ha ei Dronning som det øverste statsoverhode. Derimot, de velger med jevne mellomrom en ny stastminister, som har hovedansvaret for å styre landet, slik som i Norge.



Her er et kart over Australia:

Verdenshavene !

Verdenshavene

Havene som eksisterer på kloden vår er kritisk for livet som lever her i dag. De er ikke bare nødvendige for å varme opp landområdene, men vann har også store muligheter til å frakte energi. Men det blotte øyet ser det ut som at vannet beveger seg kontinuerlig, men egentlig er det energien som fraktes via bølger. På jorden i dag finner vi unike landområder som i løpet av mange millioner år ble formet av nettopp havene. Et klassisk eksempel på dette er Grand Canyon i USA.

Som du ser på bildet over, er det slik at vannet har formet en u, dette kommer av at materialene i midten er mye kraftigere og det tar derfor lengre tid å ødelegge det, men det vil også bli ødelagt siden vannet vil trenge seg igjennom selve grunnen av berget. 


Verdenshavene vi har i dag ble dannet for ca. 4 milliarder år siden. Eksistensen for havene kom fra det massive skybruddet som ble nevt i siste innlegg. De første levende organismene som var på jorden kom nettopp fra havene. De utviklet seg videre i havet før de første pattedyrene satte sine steg på land. Som vi vet kreves det store mengder med karbondioksid for at varmen fra solstrålene kan bli utnyttet, men det vil føre til drivhuseffekten øker, men i havene har vi planteplankton. De tar opp veldig mye CO2, mens de samtidig skaper Oksygen, denne produksjonen utgjør en stor del av O2 som vi finner i atmosfæren.
Vannet på Jorden i dag dekker ca. 70% av hele jordoverflaten.

Det finnes mange faktorer som påvirker vannet, ta månen og sola som eksempel. Deres tyngekraft påvirker vannet slik at vi får tidevannstrømmer også kalt flo og fjære. Dermed kan vi utnytte vår teknologi til å produsere nyttig energi. Havene er ikke bare  kritiske for at liv kan leve på jorden i dag, det medvirker også innenfor oppvarmingen av landoverflaten. Det kommer av fenomenet med havstrømmer.

Havstrømmer. 

Et viktig fenomen ved havene er havstrømmene. Temperaturen i havene varierer fra sted til sted, noen plasser er temperaturen kald, mens andre plasser er den varm. Dermed vil havstrømmene vi har på jorda frakte både varmt og kaldt vann til forskjellige områder over hele planeten. Hovedsaklig vil disse havstrømmene gå i et kretsløp som bruker lang tid på å bli ferdig. Grunnen til at dette kretsløpet faktisk fungerer er at når det varme vannet fra ulike varme kilder på jorden møter de kalde polene vil temperaturen synke drastisk dermed vil vannet få mindre oksygen og det vil synke til bunnen av havene. Da vil havstrømmene skifte retning og fortsette kretsløpet.
Her er et bilde av havstrømmene:

Her er et bilde av havstrømmene: 

Jorden - indre og ytre krefter.

Jorden - indre og ytre krefter.

Begynnelsen

Forskere har regnet ut at jorden ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. Enorme mengder med utenomjordiske objekter krasjet sammen som dannet en klump av stein. Derimot, disse meteorittene hadde store mengder med energi som be frigjort da sammenkomsten med de andre objektene skjedde. På denne tiden var ikke jorden en planet, og hadde derfor ingen atmosfære, temperaturen var lav og utsiden av steinklumpen ble fryst, varmen og energien fra krasjet ble derfor lagret som en stor kjerne inne i vår framtid klode. Det er blant annet denne kraften som gjør det levelig på jorden i dag. Jorden yngre dager


Den dag i dag har vi de samme kreftene som i form av vulkaner. Vulkaner oppstår vanligvis i nærheten av to forskjellige kontinentalplater, under disse vulkanene er det noe kalt magma kammer, disse sirkulere magma (også kalt lava) opp til vulkanen som spruter det ut gjennom utbruddene. På Jorden er definitivt vulkanene den viktigste kraften som førte til at liv kunne oppstå.

For ca. 200 millioner år siden, skjedde noe dramatisk. Utbruddene til vulkanene stoppet opp i en periode. Dette førte til at temperaturen på jorda, ble lavere og lavere, det ble dannet is, enorme mengder med is. Hele jorden ble dekt med en is, som var ca. 1 kilometer tykk.
Jorden dekt av is. Jorden dekt av is


Vulkanene måtte komme til unnsetning. Livet som var på jorden, ble nesten utslettet. Utbruddene til vulkanene fortsatte, og store mengder med karbondioksid ble sendt ut i atmosfæren, men dette skapte også damp, noe som vi vet vil kondensere og bli til vann. Dette ble til et skybrudd, noe verden aldri har sett maken til, det regnet konstant i ett hundre tusen år, alt dette vannet kan vi finne på jorden den dag i dag, i form av havene! Etter denne perioden, var de eneste levende organismene encellede. De var det dominante liv på jorden. Men pågrunn av vannet, klarte de å utvikle seg til de første flercellede organismene, og dermed startet de store evolusjonære sprangene i historien. Livet på jorden utviklet seg fra å være i et lite mangfold til å bli en verden med stor genetisk variasjon, med mange arter av de forskjellige skapningene.

Kontinentalplater

I dag deler vi jorden inn i 8 tektoniske plater, også kjent som kontinentalplater. Disse platene finnes like under jordoverflaten. Fenomenet med jordskjelv kommer blant annet fra disse platene, ved at de kommer i kontakt med hverandre. For mange millioner år siden var det et superkontinent kalt Pangea. Der alle dagens kontinenter var samlet. Derimot, det brøt opp, grunnet den massive energien i jorden.
Magmaen, man kan finne dypt inne i vår klode, beveger seg i forskjellige strømninger. Først kommer de opp til selve jordoverflaten, før de senere beveger seg utover og ned igjen. Det er dette som danner grunnlaget for bevegelsene til de ulike tektoniske platene. Denne store kraften som magmaen har fører til at platene vil bevege seg med noen centimeter i året. Og over tid vil dette bli enorme distanser. Per i dag kan man finne mage steder i verden der det er store tegn på at forandringer vil skje. Island har bokstavelig talt delt seg i to, etter at de ulike kontinentalplatene under jordoverflaten beveger seg fra hverandre. Her er en link som viser kontinentalplatene.
Tektoniske plater

Klimasoner

I dag deler vi inn jorden i fire forskjellige klimasoner. Grunnlaget for disse sonene er basert på variasjoner i klimaet, vegetasjonen i naturen, hvilket trykk luften har, og den gjennomsnittlige temperaturen i hvert enkelt område.
Et bilde av inndelingen av klimasonene:

Her kommer en beskrivelse av hver klimasone i kronologisk rekkefølge.


- Arktisk klimasone, også kalt kald klimasone, er et område som vi finner nord, ved nordpolen og sør, ved sørpolen.
I denne sonen vil gjennomsnittstemperaturen være på under 10˚C i den varmeste måneden i løpet av året.
Med tanke på den kalde temperaturen vil det føre til noe vi kaller permafrost. Det vil si at bakken er fryst gjennom hele året. Røttene til de ulike buskene som vokser på denne kloden vil derfor ikke klare å få et fast grep i marka, og det vil være umulig at trær kan vokse der.
Temperaturen som finnes i disse områdene er såpass lav at all slags vegetasjon vil dø ut, det er både som følge av temperaturen og permafrosten.

I denne sonen er det slik at det vil være høytrykk. Som følge av det vil den varme luften i atmosfæren stige, mens den kalde luften vil synke. Derfor vil temperaturen på overflaten bli kaldere, men den vil varmes opp etter hvert. Derimot siden den varmeluften har mer motstand mot luftfuktighet, vil det ikke forekomme regn.
På bildet over kan du se den arktiske sonen helt øverst og nederst, der temperaturen er lavest og klimaet er på det tøffeste.


Nedenfor kan du se et bilde av en arktisk klimasone.

- Temperert klimasone er områdene man kan finne nord for antarktisk og sør for nordpolen.
- I et slikt område vil de ulike årstidenene være lett å kjenne igjen, det vil ikke forekomme noen bråe overganger, disse vil derimot skje på en naturlig måte.
- Middeltemperaturen i den varmeste måneden i løpet av et år, vil være på ca. 10 grader Celsius. Derimot, i den kaldeste måneden vil den gjennomsnittlige temperatruren være på ca -3 grader.
- Siden temperaturen er såpass forskjellig i forhold til den arktiske sonen, vil det ikke være noen problemer for vegetasjonen å vokse. Mange typer løvtrær vil ha muligheter for å vokse her.
- Derimot, den mest eksotiske vegetasjonene man finner på jorden er ikke levelig i et slikt område.
Denne sonen strekker seg helt fra Asia i øst helt fram til Nord Amerika i vest, dette er naturligvis bare landområdene. Den strekker seg rundt hele kloden.

I en slik sone vil det være et klart lavtrykk, det vil si at den kalde luften vil trekke høyt opp i atmosfæren, det vil føre til at store mengder kan inntreffe.

Her er et bilde av en temperert klimasone.

Subtropisk klimasone, er den sonen man kan finne nord for den sørligste tempererte sonen, og sør for den nordligste tempererte området.
Det subtropiske klimaet er relativt varmere enn de andre som er nevnt i dette innlegget.
I den varmeste måneden vil middeltemperaturen være på ca. 20 grader.
I den kaldeste måneden vil temperaturen være i gjennomsnitt på 10 varmegrader.
Vinteren i den subtropiske sonen er ganske varm, derimot, og kan temperaturen nesten bli det dobbelte. Det er klare tegn etter en vegetasjon somer ganske eksotisk i fohold til vår synsvinkel. Mange forskjellige tresorter, som ikke har sjangs til å leve i blant annet Norge, kan man finne her.
I slike områder er fuktigheten veldig stor, dette kommer av at det er et lavtrykk som vil stige i atmosfæren, det vil kommer større mengder med nedbør enn i de andre sonene. Derimot, siden solen skinner sterkere på disse områdene vil luften være mye varmere enn andre steder på jorden, derfor vil den kalde luften være varmere enn den samme i andre soner, derfor vil lavtrykket har større mostand mot fuktighet. Det er grunnen til at det ikke regner så alt for ofte, men når det først skjer, vil det komme i enorme mengder. I et slikt klima så nær ekvator vil det sjelden forekomme snø, nedbøren vil derfor være regn.

Et bilde av et slikt klima.

Tropisk klima.

Det tropiske klimaet vi finner på jorden er i senteret av kloden, ved ekvator, og en del nord og sør for dette området.

Vegetasjonen i det tropiske området er særdeles varierende, alt fra regnskog til ørken. middeltemperaturen i denne sonen er på 18 grader i løpet av alle 12 månedene i året.
Vanligvis vil det forekomme relativt mye nedbør, men dette varierer fra de ulike områdene man finner inne i klimaet.
I regnskogen vil det regne svært mye, derimot i ørkenene vil det ikke regne i det hele tatt. Det er et klart lavtrykk.

I den tropiske sonen vil det være muligheter for helt andre dyr og trær for å vokste og leve. Pågrunn av den høye temperaturen vil det være mulig å forsette en art, siden den vil leve seg inn i denne typen vegetasjon.

Siden jordas akse er sånn som den er, vil solen peke mot ekvator stor sett hele tiden, det vil føre til at temperaturen er mye høyere enn på andre steder på jorden. Dermed vil vinteren i dette området stort sett være like varm som sommeren, dermed vil de fire årstidene nesten bli jevnet ut, og været vil forholde seg ganske likt gjennom et år.

Her er et eksempel på et tropisk klima.

Lysb3rg

Hei !
Dette er mitt første innlegg på denne bloggen, den vil hovedsaklig handle om geografi i verden. Dette temaet er relevant i forhold til et emne vi har i samfunnsfag !