Del 2: Sammenligning av land.

De landene jeg velger å sammenligne under denne delen er: India og Australia.

India.

India er et av verdens mest befolkede land. I dag er det ca. 1,2 milliarder mennesker i India. Derimot, økonomien i landet er en av verdens største, noe som er en naturlig reaksjon på at landet har en enorm folkemengde. De siste tiårene har India utviklet seg på stort plan. BNP(brutto nasjonal produkt) i landet har økt veldig mye. Derimot, selv om økonomien og industrien har blitt bedre, er selve HDI-indeksen fortsatt ganske lav. Dette kommer av at pengene i landet ikke blir brukt på nødvendige sosiale goder som sykehus, skoler og lignende. Dermed vil den gjennomsnittlige dødeligheten blant barn bli større, og vanlige mennesker vil ikke leve like langt som de kunne ha gjort.
Siden HDI-indeksen er på bare 0,519 vil landet bli regnet som et NIC-land. Det vil si at landet har vært et U-land, men siden industrien har blitt bedre, er de nå et NIC-land.


Landet blir delt opp i forskjellige regioner, 28 totalt, som vi kan sammenligne med  fylkene vi har i Norge, men siden India er såpass mye større enn Norge, vil de ha flere regioner.


Etter at India ble frigjort fra Storbrittania i 1947, har de hatt et stabilt demokrati, og de regnes i dag som en republikk. Det vil si at de velger en president jevnlig, de vanligste valgene foregår hvert fjerde år. I India, har både en president og en statsminister. Det fører til at de må dele på makten. I 2007 fikk landet sin første kvinnelige President, Pratihba Patil. I 2004, ble Monmohan Singh valgt til statsminister som den første Sikhen.

India, er del av den av den tropiske klimasonen. Det vil si at vegetasjonen i landet er veldig varierende.  Den gjennomsnittlige temperaturen er på over 18 grader, i alle 12 månedene. Kan være mye regnskog, noe som fører til at mange forskjellige dyrearter kan leve. Det er også lavtrykk i dette området.

Kart overr India, markert i grønn:

Australia. 

Australia er landet i verden som har nest best HDI-indeks, bak Norge.
Indeksen i Australia er på hele 0,937. Konklusjonen av denne indeksen er at forholdene i Australia er veldig bra. Landet har mange sosiale goder, skoler, sykehus, dette fører til at det vil være liten analfabetisme(vil si at man kan ikke lese eller skrive), mengden med dødelighet blant barn er lav, og gjennomsnittalderen blant voksne er høy. Vi kan ut i fra disse tallene si at Australia er et I-land, de har en god industri. Det kommer av at de har stor tilgang på viktige materialer som er nødvendig for produksjonen av ulike slag i andre land. Dermed vil de tjene stort på dette.

Til at arealet i landet er på hele 7,7 millioner kvadrat kilometer, er befolkningen på bare 21 millioner lav, i forhold til India, der befolkingen er på 1,2 milliarder, og arealer er under halvparten av hva det er i Australia.


Australia er delt opp i 6 forskjellige regioner, som fungerer som delstater, de vil derfor være sentrale under valget av et statsoverhode.
Vegetasjonen i Australia er såpass varierende, at vi kan si at landet er delt opp i flere klimasoner. I de nordligste delene av landet, er den tropiske sonen, det vil være varmt, muligheter for regnskog, og derfor er de mulig at mange forskjellige dyrearter kan leve her.
Sentralt i landet er den subtropiske sonen, her vil det være 20 grader på det varmeste, og ca. 10 grader i løpet av den kaldeste måneden. Stort utvalg av forskjellig type vegetasjon.
Sør-vest i landet vil vi finne den tempererte klimasonen. Her er det ca. 10 grader på det varmeste og -3 grader på det kaldeste. VIl være færre muligheter for vegetasjon her på grunn av temperaturen og dermed vil færre arter leve her.

I dag er Australia et monarki. Det vil si at de lever videre på Storbrittanias tradisjoner fra kolonitiden, om å ha ei Dronning som det øverste statsoverhode. Derimot, de velger med jevne mellomrom en ny stastminister, som har hovedansvaret for å styre landet, slik som i Norge.



Her er et kart over Australia:

Verdenshavene !

Verdenshavene

Havene som eksisterer på kloden vår er kritisk for livet som lever her i dag. De er ikke bare nødvendige for å varme opp landområdene, men vann har også store muligheter til å frakte energi. Men det blotte øyet ser det ut som at vannet beveger seg kontinuerlig, men egentlig er det energien som fraktes via bølger. På jorden i dag finner vi unike landområder som i løpet av mange millioner år ble formet av nettopp havene. Et klassisk eksempel på dette er Grand Canyon i USA.

Som du ser på bildet over, er det slik at vannet har formet en u, dette kommer av at materialene i midten er mye kraftigere og det tar derfor lengre tid å ødelegge det, men det vil også bli ødelagt siden vannet vil trenge seg igjennom selve grunnen av berget. 


Verdenshavene vi har i dag ble dannet for ca. 4 milliarder år siden. Eksistensen for havene kom fra det massive skybruddet som ble nevt i siste innlegg. De første levende organismene som var på jorden kom nettopp fra havene. De utviklet seg videre i havet før de første pattedyrene satte sine steg på land. Som vi vet kreves det store mengder med karbondioksid for at varmen fra solstrålene kan bli utnyttet, men det vil føre til drivhuseffekten øker, men i havene har vi planteplankton. De tar opp veldig mye CO2, mens de samtidig skaper Oksygen, denne produksjonen utgjør en stor del av O2 som vi finner i atmosfæren.
Vannet på Jorden i dag dekker ca. 70% av hele jordoverflaten.

Det finnes mange faktorer som påvirker vannet, ta månen og sola som eksempel. Deres tyngekraft påvirker vannet slik at vi får tidevannstrømmer også kalt flo og fjære. Dermed kan vi utnytte vår teknologi til å produsere nyttig energi. Havene er ikke bare  kritiske for at liv kan leve på jorden i dag, det medvirker også innenfor oppvarmingen av landoverflaten. Det kommer av fenomenet med havstrømmer.

Havstrømmer. 

Et viktig fenomen ved havene er havstrømmene. Temperaturen i havene varierer fra sted til sted, noen plasser er temperaturen kald, mens andre plasser er den varm. Dermed vil havstrømmene vi har på jorda frakte både varmt og kaldt vann til forskjellige områder over hele planeten. Hovedsaklig vil disse havstrømmene gå i et kretsløp som bruker lang tid på å bli ferdig. Grunnen til at dette kretsløpet faktisk fungerer er at når det varme vannet fra ulike varme kilder på jorden møter de kalde polene vil temperaturen synke drastisk dermed vil vannet få mindre oksygen og det vil synke til bunnen av havene. Da vil havstrømmene skifte retning og fortsette kretsløpet.
Her er et bilde av havstrømmene:

Her er et bilde av havstrømmene: 

Jorden - indre og ytre krefter.

Jorden - indre og ytre krefter.

Begynnelsen

Forskere har regnet ut at jorden ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. Enorme mengder med utenomjordiske objekter krasjet sammen som dannet en klump av stein. Derimot, disse meteorittene hadde store mengder med energi som be frigjort da sammenkomsten med de andre objektene skjedde. På denne tiden var ikke jorden en planet, og hadde derfor ingen atmosfære, temperaturen var lav og utsiden av steinklumpen ble fryst, varmen og energien fra krasjet ble derfor lagret som en stor kjerne inne i vår framtid klode. Det er blant annet denne kraften som gjør det levelig på jorden i dag. Jorden yngre dager


Den dag i dag har vi de samme kreftene som i form av vulkaner. Vulkaner oppstår vanligvis i nærheten av to forskjellige kontinentalplater, under disse vulkanene er det noe kalt magma kammer, disse sirkulere magma (også kalt lava) opp til vulkanen som spruter det ut gjennom utbruddene. På Jorden er definitivt vulkanene den viktigste kraften som førte til at liv kunne oppstå.

For ca. 200 millioner år siden, skjedde noe dramatisk. Utbruddene til vulkanene stoppet opp i en periode. Dette førte til at temperaturen på jorda, ble lavere og lavere, det ble dannet is, enorme mengder med is. Hele jorden ble dekt med en is, som var ca. 1 kilometer tykk.
Jorden dekt av is. Jorden dekt av is


Vulkanene måtte komme til unnsetning. Livet som var på jorden, ble nesten utslettet. Utbruddene til vulkanene fortsatte, og store mengder med karbondioksid ble sendt ut i atmosfæren, men dette skapte også damp, noe som vi vet vil kondensere og bli til vann. Dette ble til et skybrudd, noe verden aldri har sett maken til, det regnet konstant i ett hundre tusen år, alt dette vannet kan vi finne på jorden den dag i dag, i form av havene! Etter denne perioden, var de eneste levende organismene encellede. De var det dominante liv på jorden. Men pågrunn av vannet, klarte de å utvikle seg til de første flercellede organismene, og dermed startet de store evolusjonære sprangene i historien. Livet på jorden utviklet seg fra å være i et lite mangfold til å bli en verden med stor genetisk variasjon, med mange arter av de forskjellige skapningene.

Kontinentalplater

I dag deler vi jorden inn i 8 tektoniske plater, også kjent som kontinentalplater. Disse platene finnes like under jordoverflaten. Fenomenet med jordskjelv kommer blant annet fra disse platene, ved at de kommer i kontakt med hverandre. For mange millioner år siden var det et superkontinent kalt Pangea. Der alle dagens kontinenter var samlet. Derimot, det brøt opp, grunnet den massive energien i jorden.
Magmaen, man kan finne dypt inne i vår klode, beveger seg i forskjellige strømninger. Først kommer de opp til selve jordoverflaten, før de senere beveger seg utover og ned igjen. Det er dette som danner grunnlaget for bevegelsene til de ulike tektoniske platene. Denne store kraften som magmaen har fører til at platene vil bevege seg med noen centimeter i året. Og over tid vil dette bli enorme distanser. Per i dag kan man finne mage steder i verden der det er store tegn på at forandringer vil skje. Island har bokstavelig talt delt seg i to, etter at de ulike kontinentalplatene under jordoverflaten beveger seg fra hverandre. Her er en link som viser kontinentalplatene.
Tektoniske plater